Hopp til innhold

Når kunstig intelligens synger julesangene

Hver desember dukker det opp julelåter sunget av stemmer som aldri har vært i studio. Teknologien er ny, men spørsmålene den reiser har gamle svar – og noen helt nye.

Du har kanskje hørt det selv: en kjent artiststemme som synger en julesang hun aldri har spilt inn. Kanskje en avdød crooner på et spor som ble lagt ut i fjor. Lyden er god nok til at de fleste ikke stusser, og kommentarfeltet er fullt av folk som tror det er ekte.

Slike opptak kalles gjerne KI-covere. En modell er trent på opptak av én bestemt stemme, og kan etterpå synge hva som helst med den stemmen. Julesangene er et takknemlig materiale: melodiene er kjent for alle, og mange av dem er så gamle at folk tar for gitt at de er frie.

At sangen er fri, betyr ikke at opptaket er det

Dette er den vanligste misforståelsen. Glade jul er utvilsomt falt i det fri – både Mohrs tyske original og Hauges norske tekst er langt utenfor vernetiden. Men friheten gjelder verket: teksten og melodien.

Et opptak er noe annet. Der har både den som synger og den som produserer sine egne rettigheter, uavhengig av hvor gammel sangen er. Vi har skrevet mer om det i artikkelen om de tre lagene med rettigheter i en julesang.

Trener du en modell på en artists innspilling av «Glade jul», har du altså vært innom noe som er vernet, selv om sangen i seg selv er fri. Og resultatet – den nye, syntetiske versjonen – er heller ikke uten videre din å gjøre som du vil med.

Stemmen i seg selv

Her blir det mer uavklart. En stemme er ikke et åndsverk. Den er ikke skrevet eller komponert av noen, den bare er der. Åndsverkloven verner framføringen av et verk, ikke stemmeklangen til et menneske.

Det betyr ikke at alt er tillatt. Markedsføringsloven, personopplysningsregelverket og alminnelige regler om vern av personligheten kan slå inn, særlig hvis stemmen brukes til å gi inntrykk av at noen står bak noe de ikke står bak. Men det finnes ingen egen «stemmerett» i norsk lov i dag, slik det finnes vern for fotografier av personer.

Flere land arbeider med å tette dette hullet. Hva som er på gang i Europa, og hva en artist eller låtskriver praktisk kan gjøre i mellomtiden, står i Stemmekloner og KI-covere.

Korets og barnehagens perspektiv

For de fleste som bruker dette nettstedet, er dette heldigvis en liten sak. Synger dere Nå tennes tusen julelys på en adventssamling, spiller det ingen rolle hva slags teknologi som finnes. Framføring i barnehagen, i klasserommet eller rundt juletreet hjemme er ikke noe du trenger tillatelse til.

Det er først når noe skal spilles inn og legges ut at spørsmålene kommer. Skal koret legge julekonserten på nett, er det framføringen deres – deres egen – som publiseres, og da må tekst og melodi være i orden. Bruker dere et KI-verktøy til å lage et akkompagnement eller en ekstra stemme, bør dere vite hva verktøyet er trent på.

Hvordan kjenne igjen et KI-cover

Det finnes ingen fasit, men noen ting går igjen. Pusten mangler ofte, eller den kommer på feil sted. Konsonanter smelter sammen i raske partier. Bakgrunnen kan høres merkelig flat ut, fordi modellen har lært stemmen og ikke rommet rundt den.

Det beste sporet er som regel utenfor musikken: sjekk om utgivelsen finnes på artistens egne kanaler, og om plateselskapet er oppgitt. En ekte julesingel fra en etablert artist pleier ikke å dukke opp bare ett sted.

Hvor dette ender

Julesangene har overlevd grammofonen, radioen, kassetten og strømmetjenestene. De kommer til å overleve dette også. Men for den som lever av å synge dem, er forskjellen denne gangen at kopien ikke krever et studio, et orkester eller en time i kalenderen – bare noen minutter og et par opptak å trene på.

Hvilke tekster vi selv kan gjengi her, og hvorfor, står på siden om opphavsrett og julesanger.