Julemat og bakst
Julematen er kanskje den mest konservative delen av norsk jul. Folk bytter bolig, jobb og landsdel, men holder på middagen fra barndommen.
Tre retter deler Norge mellom seg på julaften: ribbe, pinnekjøtt og torsk. Fordelingen følger et geografisk mønster som har holdt seg påfallende stabilt, selv etter tiår med flytting mellom landsdeler. Det er nemlig ikke adressen som bestemmer hva som står på bordet – det er hva mor og far spiste.
Rundt middagen ligger et helt system av mindre skikker. Risengrynsgrøten til lunsj med mandelen i, som nesten alle har uansett hva som kommer senere. Riskremen som lages av restene. De syv slag julekaker, et krav ingen har vedtatt, men som mange fortsatt kjenner på. Og drikkevarene: juleølet som var lovpålagt i middelalderen, gløggen fra adventstiden, og julebrusen som deler nordmenn inn i like mange leire som det finnes bryggerier.
Den eldste delen av hele måltidet er den minste: skålen med grøt som settes ut til fjøsnissen. Den hører hjemme i folketro som er langt eldre enn både ribba og juletreet – og den er grunnen til at Norges mest sungne julesang handler om en nisse med et grøtfat.
Julemat i Norge: ribbe, pinnekjøtt og lutefiskHva nordmenn spiser på julaften, hvor de regionale forskjellene går, og hvorfor folk nesten aldri bytter.
Julebakst og de syv slagHvor kommer kravet om syv sorter julekaker fra, hvilke sorter er vanligst, og hvordan planlegger man baksten?
Julegrøten og mandelenRisengrynsgrøten på julaften, mandelen, marsipangrisen og grøtskålen til fjøsnissen.
Gløgg, julebrus og juleølDrikkevarene som hører den norske julen til – gløggens historie, julebrusens særegenhet og juleølets lange røtter.