Juletreet

Et pyntet grantre i stua føles som selve bildet på jul, og nettopp derfor er det overraskende hvor kort tid skikken har vært vanlig her i landet. De første norske juletrærne sto i embetsmannshjem og handelsfamilier med tyske forbindelser tidlig på 1800-tallet. På landsbygda ble treet møtt med skepsis, og enkelte steder kom det ikke inn i stua før i mellomkrigstiden.

Alt som hører treet til har sin egen historie. Pynten var spiselig i begynnelsen – epler, nøtter og pepperkaker som barna fikk plukke ned når julen var over. Lysene var levende i over hundre år, og det er hovedgrunnen til at nordmenn tradisjonelt setter treet inn så sent: et tre som står inne i tre uker med åpen ild er noe helt annet enn et tre som står inne i noen få dager.

Og så er det ringdansen. Å ta hverandre i hendene og gå rundt treet er nordisk, og den skikken er eldre enn treet selv – den kom fra middelalderens ringdans og fikk bare et nytt midtpunkt da grana flyttet inn. Tyskerne, som ga oss treet, gjør det ikke. De synger foran det.

• Juletreet kom til Norge på 1800-talletJuletreet er yngre enn de fleste tror. Her er historien fra tyske laugshus på 1500-tallet til norske stuer på 1900-tallet.
• Å gå rundt juletreetHvorfor går nordmenn i ring rundt juletreet på julaften, hvilke sanger synges, og i hvilken rekkefølge?
• Julepynt gjennom tideneFra epler og kremmerhus til glasskuler og lysslynger – slik har den norske julepynten endret seg.
• Fra levende lys til lysslyngeJuletrelysenes historie – stearinlys i treet, de første elektriske lysene og reglene som gjelder i dag.

Alle juletradisjoner