Grundtvig og julesalmene

Nikolai Frederik Severin Grundtvig (1783–1872) er en av de mest innflytelsesrike skikkelsene i nordisk kirkeliv. Han skrev og gjendiktet rundt halvannet tusen salmer, og han står bak folkehøyskoletanken som spredte seg over hele Norden.

Han var også en vanskelig mann. Han ble ilagt sensur i mange år etter en offentlig strid med en teologisk motstander, og han hadde perioder med alvorlig sykdom.

Julesalmene hans

Fire av dem synges fortsatt regelmessig i Norge:

• Det kimer nå til julefest – fra 1817, en av hans tidligste og mest brukte
• Velkommen igjen, Guds engler små – der englene kommer tilbake hvert år
• Kimer, I klokker – fra 1856, med et driv få andre julesalmer har
• Et barn er født i Betlehem – hans bearbeiding av en latinsk salme fra middelalderen

Klokkene går igjen hos ham. To av de fire salmene begynner med klokkeklang, og det er ikke tilfeldig: for Grundtvig var det menigheten som samles, ikke den enkeltes indre liv, som var salmens sted.

Forskjellen fra Brorson

Sammenligner man Grundtvig med Brorsons «Mitt hjerte alltid vanker», ser man to helt ulike måter å skrive julesalme på. Brorson er pietist og går innover: hjertet, kammeret, den enkelte. Grundtvig går utover: klokkene, byen, folket, hele jorden.

Begge finnes i norske salmebøker, og de brukes til forskjellige deler av julen. Grundtvig hører til gudstjenesten, Brorson til den stille kvelden.

Hvorfor så mye dansk?

At danske salmediktere dominerer den norske julen, er ikke tilfeldig. Norge og Danmark hadde felles kirke og felles salmebok fram til 1814, og de danske salmebøkene var i bruk i norske kirker lenge etter det.

Både Grundtvig, Brorson og Ingemann skrev inn i en tradisjon som var vår egen like mye som deres. Se hele oversikten over julesalmer.

Gjendiktninger, ikke oversettelser

Mye av det Grundtvig regnes som forfatter av, er egentlig bearbeidelser av eldre salmer – latinske, tyske eller danske. Han kalte det selv gjendiktning, og han var åpen om at han tok seg store friheter.

Et barn er født i Betlehem er et godt eksempel. Den latinske originalen «Puer natus in Bethlehem» er fra middelalderen, men versene slik vi synger dem, er Grundtvigs. Han beholdt rammen og skrev innholdet på nytt.

Det gjør spørsmålet om opphavsrett interessant på gamle salmer: originalen kan være fri, mens en bestemt gjendiktning fortsatt er vernet. Vi går nærmere inn på det på siden om opphavsrett og julesanger.

Folkehøyskolen

Grundtvigs tanke om «det levende ord» – at kunnskap skulle formidles muntlig, gjennom fortelling og sang, ikke gjennom pugging – ble grunnlaget for folkehøyskolen. Den første kom i Danmark i 1844, og de norske fulgte fra 1864.

Sangen sto sentralt i den skoleformen, og det er en av grunnene til at fellessang har hatt en så sterk stilling i Norden. Julesangtradisjonen vår henger sammen med den bevegelsen.