Julesalme eller julevise?
Vi kaller alt sammen julesanger, men sjangrene bak er ganske forskjellige – og de har hver sin bruksmåte.
Julesangen er ikke én sjanger, men flere som har havnet i samme eske. Skillene har praktiske konsekvenser: de forklarer hvorfor noen sanger fungerer rundt juletreet og andre ikke.
Julesalmen
Salmen hører hjemme i gudstjenesten. Den er skrevet for menighetssang, den har som regel mange vers, og innholdet følger juleevangeliet eller et teologisk resonnement.
Et barn er født i Betlehem, Det kimer nå til julefest og Mitt hjerte alltid vanker er salmer. De tåler orgel, de tåler langsomt tempo, og de mister lite på å synges av mange utrente stemmer.
Julevisen
Visen er verdslig og hører hjemme utenfor kirken. Den har færre vers, ofte et omkved, og den handler om det som skjer rundt julen heller enn om julens innhold.
På låven sitter nissen, Reven rasker over isen og Du grønne, glitrende tre er viser. De er bygget for bevegelse og for barn.
Carol
Det engelske ordet carol kommer av gammelfransk carole, en ringdans med sang. Det forteller hva sjangeren opprinnelig var: dansemusikk, ikke kirkemusikk.
Kirken tok den etter hvert opp i seg, og i dag betyr carol i praksis en engelsk julesang med religiøst innhold. Men opprinnelsen sitter fortsatt i melodiene: Ding Dong Merrily on High bruker en fransk dansemelodi fra 1500-tallet, og det høres.
Villancico
Det spanske villancico var opprinnelig en verdslig sangform fra 1400- og 1500-tallet, knyttet til landsbygda – ordet henger sammen med villano, bonde. Formen ble senere brukt til religiøse tekster, og i dag betyr villancico rett og slett julesang på spansk.
De har beholdt det rytmiske. Campana sobre campana og Hacia Belén va una burra synges med tamburin og håndklapping, og de er langt fra kirkerommets tempo.
Weihnachtslied
Tysk skiller mellom Weihnachtslied – julesang i vid forstand – og Kirchenlied, kirkesangen. Begge deler finnes på nettstedet: Macht hoch die Tür er kirkesalme fra 1623, mens Kling, Glöckchen er en barnesang fra 1800-tallet.
Hvorfor det er verdt å vite
Skal du sette sammen et program – for en samling, en konsert eller bare runden rundt treet – er sjangeren den mest nyttige sorteringen du har. Salmer først mens folk er høytidelige, viser etterpå når barna har fått nok.
Se julesalmene og julesangene for barn hver for seg.
Adventssalmen som egen kategori
Adventssalmene skiller seg fra julesalmene på ett punkt: de handler om noe som ennå ikke har skjedd. Å kom, å kom, Immanuel og Macht hoch die Tür er begge bønner om at noen skal komme, ikke feiringer av at han er kommet.
Kirkemusikere holder strengt på skillet. Julesalmene skal ikke synges før julaften, og adventssalmene skal ikke synges etter. I hjemmene bryr ingen seg, og det er heller ingen som blir skadelidende av det.
Hvor grensene går i praksis
Noen sanger er vanskelige å plassere. Nå tennes tusen julelys er verdslig i innhold, men brukes i kirken. Glade jul er en salme, men synges rundt juletreet som en vise. O helga natt er verken salme eller vise, men et konsertnummer.
Det er lite poeng i å være streng. Sjangrene sier noe om hvor sangene kom fra og hvordan de er bygget, ikke om hvor de har lov til å brukes.
Flere sanghistorier
Historien bak Glade jul«Stille Nacht» ble skrevet i Oberndorf i 1818 og kom til Norden gjennom Ingemanns gjendiktning. Her er hele historien.
Historien bak Deilig er jordenEn schlesisk folkemelodi, en dansk dikter og en salme som synges like ofte i begravelser som på julaften.
Historien bak Jeg er så glad hver julekveldMarie Wexelsen skrev den i 1859, og den ble den første norske julesangen skrevet for barn på barnets premisser.
Historien bak Mitt hjerte alltid vankerBrorsons salme fra 1732 har elleve vers, en svensk folketone og en helt egen plass i norsk jul.
Historien bak På låven sitter nissenMargrethe Munthes barnesang om nissen med grøtfatet er over hundre år gammel og fortsatt obligatorisk rundt juletreet.
Historien bak Nå tennes tusen julelysEmmy Köhler skrev både tekst og melodi i 1898. Slik ble den svenske sangen Norges mest brukte adventssang.
