Adventskransen: fire lys og en tysk prest
Adventskransen ser ut som noe som alltid har vært der. I virkeligheten kan vi peke ut både årstallet, byen og mannen som fant den opp.
Mannen het Johann Hinrich Wichern, og han drev et hjem for fattige barn i Hamburg. Der ble han stilt det samme spørsmålet hver eneste dag i desember: hvor lenge er det til jul? Løsningen han kom opp med rundt 1839 var et gammelt vognhjul med lys på – ett for hver dag i advent.
Den opprinnelige kransen hadde altså rundt 24 lys, ikke fire. Store hvite lys for søndagene, mindre røde for hverdagene. Barna kunne se med egne øyne hvor langt det var igjen, og trengte ikke spørre.
Fra tjuefire lys til fire
Formen vi bruker i dag, med fire lys, spredte seg langsomt gjennom Tyskland utover 1800-tallet og kom til Norden i mellomkrigsårene. Den norske adventskransen ble vanlig i hjemmene først etter andre verdenskrig.
Fire lys var praktisk. En krans med tjuefire lys krever plass, tilsyn og en god del stearin. Fire lys kan stå på et middagsbord, og de kan tennes på søndager, som er de dagene folk uansett er samlet.
Hva symbolene betyr
Selve kransen er eviggrønn – gran, furu eller einer – og den er rund. Begge deler er lest som bilder på noe som ikke tar slutt. At kransen er grønn midt på vinteren har vært et poeng i seg selv i lange tider, også før kristendommen kom til Norden.
Fargen på lysene varierer. I norske hjem er de som regel røde eller hvite. I kirken er tre av lysene ofte fiolette og det tredje rosa, fordi tredje søndag i advent tradisjonelt er en gledessøndag midt i en ellers alvorlig ventetid. De fleste husholdninger bryr seg lite om dette, og det er helt greit.
Å tenne lysene
Det finnes ingen fasit for hvordan lysene skal tennes, men to skikker går igjen. Noen tenner alle lysene som er «i bruk» hver søndag og lar dem brenne like lenge, slik at de blir stående i trapp. Andre lar det første lyset brenne ned hver søndag til det er nesten borte når fjerde søndag kommer.
Mange familier synger noe mens lysene tennes. Nå tennes tusen julelys er den vanligste, og den første strofen passer nesten uhyggelig godt til handlingen. Har man et litt større repertoar, er Nu tändas tusen juleljus den svenske originalen, og den synges gjerne på svensk selv i norske hjem.
Den viktigste regelen er den kjedeligste: levende lys i tørr gran tar fyr fort. En adventskrans som har stått inne i tre uker er ikke det samme som den var første søndag, og lysene bør byttes lenge før de brenner ned mot pynten.
Mer om advent og forberedelser
Adventstiden i Norge: fire uker med lysAdvent er de fire søndagene før jul. Her er hva ordet betyr, hvorfor lysene tennes ett og ett, og hvilke sanger som hører adventstiden til.
Julekalenderen: fra papirluker til pakkekalenderJulekalenderen kom fra Tyskland rundt år 1900. Her er historien, og hvordan den norske pakkekalenderen og TV-kalenderen ble til.
Luciadagen 13. desemberLucia kom til Norge fra Sverige på 1900-tallet. Her er bakgrunnen for luciadagen, luciatoget og sangen alle kan.
