Adventstiden i Norge: fire uker med lys

Ordet advent kommer fra latin, adventus, og betyr ganske enkelt «komme». Det er ventetiden som har fått navn etter det man venter på. Kirkeåret starter første søndag i advent, og i Norge har den søndagen lenge fungert som et uoffisielt startsignal: nå er det lov å pynte, nå er det lov å bake, nå kan man begynne å synge.

Datoen flytter seg fra år til år. Første søndag i advent er alltid den fjerde søndagen før juledag, og den kan falle når som helst mellom 27. november og 3. desember. Det gjør at noen adventstider er nesten fire hele uker lange, mens andre er knappe.

Lysene som tennes ett og ett

Det mest synlige ved advent er lysene. Ett lys første søndag, to den andre, tre den tredje og fire den fjerde. Skikken er ikke særlig gammel i Norge – den kom for alvor på 1900-tallet – men den har festet seg så godt at få tenker på den som importert.

Grunntanken er enkel og fungerer fortsatt: det blir lysere for hver uke, samtidig som det blir mørkere ute. Første søndag i advent er blant de mørkeste dagene i året i store deler av landet. At man da tenner ett lys, og deretter flere, er en trøst som ikke krever noen forklaring.

Adventsstjernen i vinduet og lysestaken med sju armer hører til samme familie. Begge deler henger igjen fra en tid da vinduet var det eneste stedet naboene kunne se at det var jul i huset.

Sangene som hører til

Adventssangene handler nesten alltid om det samme: noe er på vei. Å kom, å kom, Immanuel er den eldste av dem vi har på norsk, og den er egentlig en samling latinske vers fra middelalderen. Teksten er full av lengsel og har ikke et eneste glansbilde i seg.

Den mest brukte adventssangen i Norge i dag er trolig Nå tennes tusen julelys, som opprinnelig er svensk. Den kom hit på 1950-tallet og passet inn med én gang, kanskje fordi den beskriver akkurat det man gjør mens man synger den.

I kirken hører du gjerne Hosianna, Davids son første søndag i advent, og Macht hoch die Tür hvis menigheten har tyske røtter eller koret har lyst på noe kraftigere. Se hele oversikten over adventssanger.

Advent i praksis

De fleste norske familier har sitt eget lille program. Julekalenderen åpnes om morgenen, kanskje med et bilde eller en sjokolade bak luken. Barnehager og skoler har adventssamlinger. Butikkene setter opp julegatene, og fra midten av desember er det knapt en arbeidsplass i landet uten et julebord bak seg.

Selve julebaksten legges gjerne til første eller andre helgen i advent, mens juletreet i mange hjem ikke kommer inn før lillejulaften. Det er en av de tydeligste norske grensene: pynt gjerne fra advent av, men treet står ikke inne i tre uker.

Les mer om adventskransen og om julekalenderen, som begge er yngre enn folk tror.