Luciadagen 13. desember

Lucia var etter tradisjonen en ung kvinne fra Syracusa på Sicilia, som ble drept for sin kristne tro på begynnelsen av 300-tallet. Navnet hennes kommer av lux, lys. Det er omtrent alt vi vet med noen sikkerhet, og fortellingene om henne er mange og lite samstemte.

At hun havnet på 13. desember, henger sammen med den gamle julianske kalenderen. Før kalenderreformen falt vintersolverv omtrent på denne datoen, og luciadagen var derfor årets mørkeste natt. «Lucianatten» hadde et helt eget rykte i norsk folketro: da var det uår å arbeide, og det var ikke tilrådelig å være ute.

Fra Sverige til Norge

Luciatoget slik vi kjenner det – en jente med lyskrans i håret, fulgt av følge i hvite kjortler – er svensk, og det er ikke særlig gammelt der heller. Formen ble utviklet i Sverige på slutten av 1800-tallet og spredte seg for alvor på 1920- og 30-tallet.

Til Norge kom den etter andre verdenskrig, først i skoler og foreninger, deretter i barnehagene. I dag er luciatog i barnehagen en av de mest utbredte julehandlingene i landet, og for mange foreldre er det den første julesangen de hører sitt eget barn synge.

Lussekatter og lussekveld

Til dagen hører lussekatter – safranboller formet som en åttetall med en rosin i hver krøll. Safranen gjør dem gule, og gjør dem samtidig til en av de dyreste bakverkene i norsk juletradisjon.

Skikken med å servere noe tidlig på morgenen 13. desember er også svensk, og det er der luciamorgen fortsatt feires bredest, med tog i kirker, på arbeidsplasser og på TV.

Sangene

Selve luciasangen har en italiensk melodi – den napolitanske visen «Santa Lucia» – som har fått nye tekster i alle nordiske land. Melodien handler opprinnelig ikke om helgenen i det hele tatt, men om en bydel i Napoli.

I samme familie hører staffansvisene hjemme. Staffan var stalledreng, og gutter red fra gård til gård og sang om ham i romjulen. Staffansvisan og Staffansvisan (Staffan var en stalledräng) står begge her på nettstedet, i to ulike varianter.

Betlehems stjärna, bedre kjent som «Gläns över sjö och strand», synges ofte i samme program som luciasangen, selv om den strengt tatt hører julaften til. Se hele oversikten over luciasanger og staffansviser.