Julegaver og gaveskikker

Den kirkelige døgnregningen begynner kvelden før. Julaften er dermed ikke dagen før jul, men den første delen av julen. Det er grunnen til at hovedmåltidet, gudstjenesten og gavene ligger på kvelden 24. desember i Norden, mens engelsktalende land holder på julemorgen.

Selve gaveskikken har flere kilder. Nikolasdagen 6. desember var gavedag i store deler av Europa i middelalderen. Reformasjonen flyttet oppmerksomheten fra helgener til Kristusbarnet, og i tyske områder ble gavene knyttet til julaften i stedet. Den formen fulgte med til Norden.

Fra nytteting til ønskeliste

Gavene har endret karakter fullstendig på hundre år. I norske hjem rundt 1900 var julegaven ofte noe man trengte: strømper, votter, en bok, appelsin og nøtter. Å få en appelsin i julegave var i seg selv et minne folk fortalte om resten av livet.

Etterkrigstiden og velstandsveksten flyttet gaven fra nytte til ønske, og fra én gave til mange. I dag ligger gjennomsnittlig norsk julehandel på flere tusen kroner per husholdning, og de fleste familier har på et eller annet tidspunkt hatt en samtale om å begrense det.

Trekning og gaveregler

Mange storfamilier har innført trekning: hver voksen trekker én person og kjøper én gave. Andre setter en øvre grense i kroner, kjøper bare til barna, eller går over til opplevelser og hjemmelaget mat.

Julekurven med hjemmelaget bakst er en variant som holder seg godt, ikke minst fordi den løser problemet med hva man skal gi til folk som har alt.

Pakkeåpningen som ritual

Den norske formen er én pakke om gangen, med navnene lest høyt, og med alle til stede. Det tar lang tid, og det er hele poenget: kvelden skal vare.

Alternativet – alle åpner alt samtidig – finnes, men det gir en kveld som er over på et kvarter, og de fleste går tilbake til den langsomme varianten året etter.

Sangene før gavene

I de fleste hjem ligger sangene foran gavene, og det er ikke tilfeldig. Det er den siste porsjonen tålmodighet som kreves av barna, og den fungerer som en avslutning på selve julefeiringen før den praktiske delen tar over.

Jeg er så glad hver julekveld er skrevet nettopp for barn i denne situasjonen, av Marie Wexelsen i 1859, og den nevner både lys, tre og gaver uten å love noe konkret. O jul med din glede har samme funksjon og en melodi det er umulig å stå stille til.

Se hele listen over sanger til juletreet.