Julenissen i Norge: to nisser i én

Den eldste av dem er fjøsnissen, eller gardvorden. Han var ingen snill kar. Han holdt til på gården, passet på dyrene, og han krevde respekt. Fikk han ikke grøten sin på julaften, kunne han velte melkespannet, flette hestemanen i knuter eller gjøre verre ting.

Denne nissen er liten, gråkledd, gammel, og har rød topplue. Han deler ikke ut gaver til noen. Han er en del av gårdens husholdning, og han har vært der lenge før beboerne.

Den røde julenissen

Den andre figuren er en helt annen. Han bygger på den nederlandske Sinterklaas, som igjen bygger på Nikolas av Myra, en biskop fra 300-tallet. Sinterklaas fulgte nederlandske utvandrere til Amerika og ble til Santa Claus.

Der fikk han sitt moderne utseende gjennom diktet «A Visit from St. Nicholas» fra 1823 og tegneren Thomas Nasts illustrasjoner fra 1860-årene og framover. Den røde drakta og den runde formen var altså på plass lenge før noe brusfirma tok ham i bruk i reklame på 1930-tallet – en detalj som stadig blir feilfortalt.

Sammensmeltingen

Da den amerikanske julenissen kom til Norge på slutten av 1800-tallet, fantes fjøsnissen fra før. De to ble blandet, og resultatet er den norske julenissen: rødkledd og gavebringende som amerikaneren, men liten og med skjegg og lue som fjøsnissen, og med en viss tilknytning til gården.

Derfor svarer norske barn både at nissen bor på Nordpolen og at han bor på låven, uten å oppleve det som en motsetning.

Nissen i sangene

På låven sitter nissen handler entydig om fjøsnissen. Han sitter med grøten sin, det er rotter og mus i låven, og det er ingen gaver i sikte. Sangen er skrevet av Margrethe Munthe og har vært en av de mest sunge norske barnesangene i over hundre år.

Den svenske Hej, Tomtegubbar er en drikkevise som har blitt en barnesang, og «tomtegubbe» viser til samme type figur. På tysk finner du Lasst uns froh und munter sein, som handler om nikolasdagen 6. desember – altså den opprinnelige helgenen, ikke julaften.

Nissebesøket

Skikken med at nissen kommer på døra på julaften er norsk-dansk og fortsatt utbredt. En voksen forsvinner ut, kommer tilbake i drakt, sier «er det noen snille barn her?» og deler ut pakker. Barn gjennomskuer dette på et tidspunkt mellom fem og åtte år, og de fleste velger å ikke si noe.

I noen familier er nissen bare en sekk som «sto på trappa». Det fungerer like godt, og det krever mindre av onkelen.