Romjul og nyttår
Romjulen er dagene mellom første juledag og nyttårsaften. Ordet har ingenting med rom å gjøre – det kommer av «rugsl», som betyr mellomtid.
Ordet romjul kommer av norrønt rúmheilagr, som betyr halvhellig – dager som verken var helligdager eller vanlige arbeidsdager. I gammelt bondesamfunn var det heller ikke meningen at man skulle arbeide mer enn nødvendig i denne perioden. Dyrene skulle stelles, resten kunne vente.
Den holdningen har overlevd. Romjulen er fortsatt den uka i året der Norge går på halv maskin, der ingen forventer svar på e-post, og der de fleste mister oversikten over hvilken dag det er.
Andre juledag og Stefanusdagen
26. desember er andre juledag, og i kirken er den Stefanusdagen, etter den første kristne martyren. I norsk og svensk folketradisjon ble dagen knyttet til Staffan stalledreng, som ikke er den samme mannen, men som fikk overta dagen likevel.
Staffansritt – der unge menn red fra gård til gård og sang – hørte til denne dagen. Staffansvisan og Staffansvisan (Staffan var en stalledräng) er restene av den skikken. I dag er andre juledag mest kjent som dagen med juletrefester og den første store handledagen etter jul.
Julebukk
Å gå julebukk hører romjulen til. Utkledde barn – og tidligere voksne – gikk fra hus til hus, sang, og fikk godter. Skikken er svært gammel og har røtter i førkristne maskeopptog, der bukken var en sentral figur.
Julebukken er sterkere i noen distrikter enn i andre, og den har gått tilbake mange steder. Der den holder seg, er den ofte flyttet til å ligne mer på trick or treat.
Romjulen var også full av varsler og regler i gammel folketro: hva man ikke skulle gjøre, hva været i romjulen betydde for året som kom, og hvem som fikk lov til å være ute. Kjerringråd.org har samlet en del av dem i artikkelen om gamle juleskikker og julevarsler.
Nyttår og trettende dag
Nyttårsaften har lite med julen å gjøre kirkelig sett, men den ligger midt i juletiden og har derfor blitt en del av den i praksis. Fyrverkeriet er ung tradisjon i Norge sammenlignet med resten.
6. januar er trettende dag jul, eller helligtrekongersdag, etter de vise mennene som kom til Betlehem. Det er den offisielle avslutningen på julen i kirkeåret. Mange lar likevel treet stå til 13. januar, tjuende dag Knut, som er den svenske skikken.
Sangene i romjulen
Romjulen er tiden for de sangene det ikke ble plass til på julaften. God Rest Ye Merry, Gentlemen og I Saw Three Ships er engelske viser som passer bedre i romjulen enn i kirken, og de spanske villancicos som Canta, ríe, bebe er skrevet for nettopp denne typen sammenkomster.
De vise menn hører trettende dag til, og de dukker opp i flere av sangene. I Spania er 6. januar viktigere enn julaften, og det er da barna får gavene sine – se jul i Spania.
Mer om julaften og romjul
Julaften time for timeSlik ser en vanlig norsk julaften ut, fra grøten om formiddagen til gavene om kvelden – og hvor sangene kommer inn.
Julenissen i Norge: to nisser i énFjøsnissen fra folketroen og den røde julenissen er to helt forskjellige figurer som har smeltet sammen i Norge.
Julegaver og gaveskikkerHvorfor deles gavene ut på julaften i Norge, hvor kommer skikken fra, og hvordan har den endret seg?
