Julebakst og de syv slag
Syv slag julekaker er et krav ingen har vedtatt, men som mange fortsatt kjenner på. Tallet er eldre enn julekakene selv.
Skikken med syv sorter kommer fra Sverige og Danmark og handlet opprinnelig om kaffebordet, ikke om julen spesielt. Å by på syv sorter var et tegn på et velstelt hus. I Norge festet tallet seg til julebaksten, og der ble det liggende.
Sju er ikke tilfeldig valgt. Det er et tall med lang symbolsk historie, og det er samtidig akkurat mange nok til at det krever planlegging uten å bli umulig.
De vanligste sortene
Det finnes ingen offisiell liste, men noen sorter går igjen i norske hjem:
- Pepperkaker – den ene sorten nesten alle har, og den eneste barna får være med på
- Sirupssnipper – tynne, harde, med en mandel i midten
- Goro – bakes i jern, krever tålmodighet
- Krumkaker – rulles varme, brenner fingrene hvert år
- Fattigmann – fritert, med konjakk eller akevitt i deigen
- Berlinerkranser – med hardkokt eggeplomme, dyppet i perlesukker
- Serinakaker – de enkleste av dem alle
- Sandkaker – bakes i former, holder seg lenge
- Kransekake – regnes ofte utenfor de syv, som et eget prosjekt
Rekkefølge og holdbarhet
Baksten planlegges best etter holdbarhet. Sirupssnipper, pepperkaker og sandkaker holder seg i mange uker i tett boks og kan bakes tidlig i desember. Krumkaker og goro blir seige av fuktighet og bør komme senere. Fattigmann er ferskvare og bør bakes de siste dagene.
Deiger som skal hvile kaldt – pepperkakedeig, sirupssnippdeig – kan lages en uke i forveien og oppbevares i kjøleskap. Det er den enkleste måten å fordele arbeidet på.
Å bake med barn
Pepperkaker er den eneste sorten som virkelig tåler barnehender. Deigen tåler å bli veltet, kjevlet for tynt og formet om igjen, og det gjør ikke så mye om resultatet blir ujevnt.
Har man musikk på mens man baker, går det bedre. En del familier bruker julebaksten som anledning til å gå gjennom sangene før julaften – da slipper man å stå og lete etter tekstene når ringen rundt treet skal i gang. Julesanger for barn er et greit sted å starte.
Kakene som ikke er kaker
Julekonfekt regnes ofte inn i baksten, selv om det ikke er bakverk. Marsipankonfekt, trøfler og knekk lages i mange hjem i de siste dagene før jul, og de tåler kjøling godt.
Marsipangrisen hører til grøten på julaften, og den skal ikke spises før noen har funnet mandelen.
Mer om julemat og bakst
Julemat i Norge: ribbe, pinnekjøtt og lutefiskHva nordmenn spiser på julaften, hvor de regionale forskjellene går, og hvorfor folk nesten aldri bytter.
Julegrøten og mandelenRisengrynsgrøten på julaften, mandelen, marsipangrisen og grøtskålen til fjøsnissen.
Gløgg, julebrus og juleølDrikkevarene som hører den norske julen til – gløggens historie, julebrusens særegenhet og juleølets lange røtter.
