Julegrøten og mandelen

Grøten spises som regel til lunsj 24. desember. Den lages på ris, melk, litt salt, og serveres med smørøye, sukker og kanel. Enkelte har også rosiner i, noe som splitter familier på samme måte som lutefisk splitter landsdeler.

Ris var lenge en luksusvare i Norge. Grøt av importert ris til jul var derfor en markering i seg selv, mens hverdagsgrøten var av bygg eller havre. At risengrynsgrøten holdt seg som julemat også etter at risen ble billig, sier noe om hvor godt julematen sitter fast.

Mandelen

Én hel mandel legges i grøten. Den som får den, får marsipangrisen. Skikken er dansk av opprinnelse og kom til Norge på 1800-tallet.

Reglene er uskrevne, men strenge. Man skal ikke si fra med én gang. Man skal spise ferdig først. I familier med små barn er det påfallende hvor ofte mandelen havner riktig sted, og det er en av de tingene ingen kommenterer.

Har man allergier eller små barn som spiser fort, kan mandelen erstattes med en avskallet mandelbit eller en liten trekule. Poenget er ikke mandelen.

Grøten til nissen

Den eldste delen av skikken er skålen som settes ut. I gammel norsk folketro skulle fjøsnissen ha grøt med smør på julaften. Fikk han den ikke, eller fikk han grøt uten smør, gikk det galt med dyra.

Historien om nissen som ikke fant smøret, ble rasende og drepte kua – for så å finne smøret på bunnen av skålen – finnes i mange varianter over hele Norden. Den er ikke en barnehistorie i original.

På låven sitter nissen er den mildeste versjonen av det samme motivet: nissen har grøten sin, rottene og musene vil ha av den, og nissen jager dem. Les mer om de to nissene i norsk juletradisjon.

Riskrem av restene

Riskremen er den praktiske fortsettelsen. Kald grøt vendes med pisket krem og litt sukker og vaniljesukker, og serveres med rød saus av bringebær eller kirsebær. Mandelen flyttes ofte over hit, i familier som spiser grøten til lunsj og riskrem til dessert.

Det er verdt å lage mer grøt enn man trenger. Riskrem av for lite grøt blir bare krem.