Juletreet kom til Norge på 1800-tallet

De eldste sikre sporene etter pyntede grantrær innendørs er fra tysktalende områder på 1500-tallet, i laugshus og hos velstående bybefolkning. Treet var pyntet med epler, nøtter, papirroser og oblater. Det var mat på et tre, og det ble plukket tomt av barna på nyttårsaften.

Utover 1700- og 1800-tallet ble treet vanlig i tyske borgerhjem, og derfra fulgte det med tyske kontakter, diplomati og kongehus til resten av Europa. I England ble skikken populær etter at prins Albert, som var tysk, satte opp tre på Windsor på 1840-tallet.

Til Norge

Norge fikk sine første juletrær tidlig på 1800-tallet, i embetsmannshjem og hos handelsfamilier med tyske forbindelser. Christiania og de større kystbyene kom først. Så gikk det tiår.

På landsbygda var juletreet lenge et bymotefenomen, og noen steder ble det møtt med skepsis. Først rundt forrige århundreskifte begynte det å bli vanlig i vanlige hjem over hele landet, og i enkelte distrikter kom det ikke inn i stua før i mellomkrigstiden.

Det betyr at når vi synger Du grønne, glitrende tre – som er en oversettelse av den tyske «O Tannenbaum» – synger vi om en skikk som var relativt ny i Norge da sangen fikk fotfeste her.

Hva slags tre

Vanlig gran har vært det opplagte valget i Norge i generasjoner. Den er billig, den lukter riktig, og den vokser overalt. Ulempen kjenner alle: den drysser, og den drysser fort hvis stua er varm.

Edelgran og nordmannsgran, som holder på nålene mye lenger, har tatt over store deler av markedet de siste tiårene. Purister mener de lukter for lite. Det er en debatt som går hver eneste desember og aldri blir avgjort.

Kunstige trær har vært i norske hjem siden 1960-tallet og har fått et oppsving igjen. Regnestykket for miljøet er ikke opplagt: et kunstig tre må stå i mange år før det tar igjen et norsk grantre kjørt kort vei.

Når treet settes inn

Her går det en tydelig kulturgrense. I Norge og Danmark har treet tradisjonelt kommet inn sent – lillejulaften eller julaften – og blitt stående til rundt trettende dag jul. I Sverige settes det ofte opp tidligere, og i mange andre land står treet gjennom hele desember.

Skikken med å ta treet ut «tjuende dag Knut», 13. januar, er sterkest i Sverige, men brukes også i Norge. Da regnes julen som slutt.

Les videre om julepynt gjennom tidene og om skikken med å gå rundt juletreet.