Å gå rundt juletreet
Å ta hverandre i hendene og gå i ring rundt et grantre er en av de merkeligste tingene voksne nordmenn gjør, og en av de mest holdbare.
Skikken er nordisk og henger sammen med ringdansen, som er langt eldre enn juletreet selv. Å danse i ring til sang var vanlig i Norden i middelalderen, og da treet kom inn i stua på 1800-tallet, fikk ringdansen et nytt midtpunkt.
I Danmark og Norge har skikken holdt seg bedre enn i de fleste andre land. Tyskerne, som ga oss selve treet, går ikke rundt det. De synger foran det.
Slik foregår det
Familien tar hverandre i hendene og går sakte rundt treet mens de synger. Noen snur retning mellom hver sang. Barna får som regel bestemme minst én sang, og det er en uskrevet regel at På låven sitter nissen kommer et sted i programmet, uansett hvem som ellers har regien.
De fleste familier klarer mellom fem og tolv sanger før tålmodigheten tar slutt. Er det små barn til stede, avgjøres det av dem.
Rekkefølgen folk pleier å bruke
Det finnes ingen offisiell rekkefølge, men et mønster går igjen i norske hjem. Man begynner høytidelig, går over til de muntre, og avslutter roligere.
- Glade jul – nesten alltid først
- Deilig er jorden
- Jeg er så glad hver julekveld
- Barn Jesus i en krybbe lå
- Du grønne, glitrende tre
- O jul med din glede – her begynner farten å ta seg opp
- På låven sitter nissen
- Så går vi rundt om en enebærbusk
- Reven rasker over isen
- Nå tennes tusen julelys – eller Julen har bragt velsignet bud til slutt
Hele lista med tekster finner du under sanger å gå rundt juletreet til.
Sangene med bevegelser
Tre av sangene er egentlig leker forkledd som sanger. Så går vi rundt om en enebærbusk har vers om å vaske klær, skylle klær og henge opp klær, og alle bevegelsene skal gjøres. Reven rasker over isen øker tempoet for hvert vers til ringen bryter sammen, som er hele poenget. På låven sitter nissen har rotter og mus som danser, og det pleier å bli mye trampeing.
Disse tre er grunnen til at ringen rundt juletreet fungerer også når de yngste ikke kan teksten. De trenger ikke kunne den.
Hvis dere ikke kan tekstene
Svært få familier kan mer enn første vers utenat. Det vanlige er at én person leser opp neste linje, eller at noen holder en telefon. Det er ingen skam i det, og det har antakelig vært slik alltid – salmebøker ble brukt nettopp fordi folk ikke husket versene.
Skriv gjerne ut tekstene på forhånd. Da slipper man å stå med hendene fulle av skjerm midt i ringen.
Mer om juletreet
Juletreet kom til Norge på 1800-talletJuletreet er yngre enn de fleste tror. Her er historien fra tyske laugshus på 1500-tallet til norske stuer på 1900-tallet.
Julepynt gjennom tideneFra epler og kremmerhus til glasskuler og lysslynger – slik har den norske julepynten endret seg.
Fra levende lys til lysslyngeJuletrelysenes historie – stearinlys i treet, de første elektriske lysene og reglene som gjelder i dag.
