Fra levende lys til lysslynge

De første juletrelysene var stearinlys festet med tråd, klyper eller smeltet stearin rett på greinene. Balansen var vrien, og i mange hjem sto det en bøtte vann i nærheten så lenge lysene brant.

Nettopp brannfaren er en av forklaringene på den norske skikken med å sette treet inn sent. Et tre som står inne fra 23. desember til nyttår er tørt, men et tre som står inne i tre uker med levende lys er noe helt annet.

De elektriske lysene

Elektriske juletrelys kom på markedet i USA på slutten av 1800-tallet og var i mange år så dyre at bare de rikeste hadde dem. Utover 1900-tallet ble de billigere, og i Norge ble de vanlige i hjemmene fra 1950-tallet og framover.

Serielysene som gjorde at hele rekka slokket når én pære gikk, huskes godt av alle som vokste opp før 1990-tallet. Å finne den ene defekte pæra var en juleoppgave i seg selv.

LED-lysene tok over utover 2000-tallet. De blir ikke varme, de bruker en brøkdel av strømmen, og de holder i mange sesonger. Det eneste folk klager på, er fargen: mange synes det kalde hvite lyset ikke ser ut som jul.

Utelys og lysslynger

Lyskjeder utendørs er en relativt ny norsk skikk. Fram til 1980-tallet var adventsstjerne i vinduet og en lyslenke i en busk utenfor omtrent så langt det gikk. Så kom de store utebelysningene, og med dem en årlig diskusjon om strømforbruk og smak.

Kravene til utstyret er greie å huske. Lysserier til utebruk skal være merket for det, skjøteledninger skal tåle å ligge ute, og alt skal kobles til jordfeilbryter. Innendørs serier hører ikke hjemme på verandaen, uansett hvor kort tid det er snakk om.

Levende lys i dag

Mange vil fortsatt ha levende lys, i det minste på julaften. Det er fullt mulig, men det krever at noen faktisk følger med. Lysene skal stå i god avstand fra greinene over, treet bør vannes daglig, og lysene skal slokkes før man forlater rommet – også når man bare skal ut på kjøkkenet.

Brannvesenet melder om utrykninger til juletrebranner hver eneste desember, og de kommer nesten alltid fra tre ting: levende lys, tørt tre og et rom uten folk i.

Den vanligste skaden er heldigvis mye mindre dramatisk: stearin som har rent ned på duken eller på en genser. Der finnes det et gammelt og godt triks med fryser og strykejern, forklart hos Kjerringråd.org i rådet mot stearin på duk og klær.

Selve bildet av lys i treet går igjen i sangene. Nå tennes tusen julelys og Nu tändas tusen juleljus er den samme sangen på to språk, og begge handler om nettopp det øyeblikket lysene tennes. Am Weihnachtsbaum die Lichter brennen er den tyske versjonen av samme motiv, og den er over hundre år eldre.