Julepynt gjennom tidene

Den eldste juletrepynten var spiselig. Epler, nøtter, pepperkaker og oblater hang i treet, og barna fikk plukke det ned når julen var over. På et tre der pynten var mat, ga det mening at treet ble plyndret til slutt.

Papirpynten kom tidlig. Kremmerhus, kurver og flettede hjerter kunne lages hjemme av det man hadde, og de er fortsatt blant de sikreste kjennetegnene på nordisk juletre. Det flettede julehjertet regnes som dansk av opprinnelse, og H.C. Andersen skal ha laget slike selv.

Glass, glitter og sølvpapir

Blåste glasskuler kom fra Thüringen i Tyskland på 1800-tallet og ble eksportert i enorme mengder. De første var tunge og gikk lett i stykker, og en eske gamle glasskuler i et norsk hjem i dag er som regel arvegods.

Glitter – lametta – var opprinnelig laget av ekte sølv, senere av bly, og til slutt av plast. Blyvarianten er grunnen til at man skal være forsiktig med veldig gammel lametta funnet på loftet.

Norsk juletrepynt fikk sitt eget uttrykk med flagg og flaggermerker. Rekken av små norske flagg rundt treet er noe utlendinger legger merke til, og den kom for alvor etter 1905 og igjen etter 1945.

Nissen på hylla og nissen i treet

Nissen finnes i julepynten i to helt forskjellige varianter. Den ene er fjøsnissen fra folketroen: liten, gråkledd, med rødt toppluer og et usikkert humør. Den andre er den amerikanske julenissen i rød drakt, som kom til Norge i løpet av 1900-tallet.

Begge henger i norske juletrær i dag, side om side, og de færreste tenker over at de er to helt ulike figurer med to helt ulike historier. Mer om det i artikkelen om julenissen i Norge.

Pynten som følger sangene

Flere av sangene på nettstedet nevner pynt direkte. Du grønne, glitrende tre beskriver treet slik det så ut da sangen kom hit: med lys, glitter og gaver under. Am Weihnachtsbaum die Lichter brennen gjør det samme på tysk, og den er eldre.

Stjernen på toppen har både en praktisk og en fortellende begrunnelse. Den viser til stjernen over Betlehem, som går igjen i svært mange av julesangene – tydeligst i Den store stjerna over Betlehem og Betlehems stjärna.

Å ta vare på gammel pynt

Gammel julepynt tåler dårlig fuktighet og enda dårligere varme. Loft og kjeller er ikke gode lagringssteder for papir og gammelt glass, selv om det er der de fleste esker havner. Papirpynt bør ligge flatt, glasskuler bør ha noe mykt mellom seg, og lametta av ukjent alder bør håndteres med hansker og helst kastes.

Julestjernen

Den levende julepynten er potteplanten julestjerne, som har vært standard i norske vinduer siden 1960-tallet. Den kommer opprinnelig fra Mexico, den tåler trekk svært dårlig, og de fleste kaster den i januar.

Den trenger man strengt tatt ikke. Med riktig behandling gjennom høsten kan den settes i blomst igjen året etter – Kjerringråd.org har framgangsmåten i rådet om å få julestjernen til å blomstre igjen.