Hopp til innhold
Portrett av Felix Mendelssohn, som skrev melodien

Historien bak Hark! The Herald Angels Sing

Salmen slik vi synger den i dag, er satt sammen av tre personer som aldri var enige om resultatet.

Charles Wesley, metodismens store salmedikter, skrev teksten i 1739. Den begynte ikke slik den gjør nå. Wesleys åpningslinje var «Hark, how all the welkin rings» – welkin er et gammelt ord for himmelhvelvingen.

Linjen alle kjenner, «Hark! the herald angels sing», ble skrevet av Wesleys kollega George Whitefield i 1753. Wesley likte det dårlig. Han var streng med tekstene sine og mislikte at andre endret dem.

Melodien Mendelssohn ikke ville ha

Melodien er hentet fra Felix Mendelssohns festkantate fra 1840, skrevet til minne om Gutenberg og boktrykkerkunsten. Mendelssohn skal ha uttalt at musikken var verdslig og aldri burde brukes til religiøs tekst.

Den engelske musikeren William Hayman Cummings satte likevel teksten til melodien i 1855, og kombinasjonen slo an med én gang. Verken forfatteren av åpningslinjen eller komponisten av melodien fikk altså siste ord i saken.

Hva teksten faktisk sier

Salmen er tettpakket med teologi. Wesley var en lærd mann, og han skrev inn hele inkarnasjonslæren i tre vers: Gud som blir menneske, himmel og jord som forsones, døden som mister sitt grep.

Det er en av grunnene til at den ofte står tidlig i engelske carol services, der oppbyggingen gjennom kvelden går fra profeti til fødsel til lovprisning.

I Norge

Salmen synges i Norge stort sett på engelsk, i skolekor og på julekonserter. Den finnes i norsk gjendiktning, men den har aldri fått samme feste som de danske julesalmene.

Se de øvrige engelske carolene alle kan synge.