Historien bak Jeg er så glad hver julekveld

Marie Wexelsen (1832–1911) vokste opp på Toten og bodde store deler av livet i Trondheim. Hun var forfatter og lærer, og hun ga ut teksten i barneboken «Ketil, en Julegave for de Smaa» i 1859.

Sangen het opprinnelig «Barnets Julesang», og tittelen forklarer prosjektet. Dette er ikke en salme voksne synger over hodene på barna. Den er skrevet fra barnets synsvinkel, med barnets ordforråd.

Melodien

Peder Knudsen (1819–1863), lærer og organist fra Aalesund, skrev melodien kort tid etter. Den er lett å synge, den ligger godt i stemmen for barn, og den har ingen sprang som skaper problemer.

Kombinasjonen gjorde sitt: sangen ble raskt tatt inn i skolene, og den har vært der siden.

Hva teksten faktisk sier

Teksten er påfallende lite pyntet. Barnet er glad, det er jul, mor setter lys i stake og stjernen skinner. Så kommer linjen om at «Jesus er min beste venn» – som er hele salmens ærend, sagt uten et eneste vanskelig ord.

Andre vers handler om at Jesus ble født i en stall, og det gjøres uten dramatikk. Wexelsen forklarer ikke, hun forteller.

Kvinnene i den norske julesangen

Marie Wexelsen er ikke alene. Margrethe Munthe skrev På låven sitter nissen, svenske Emmy Köhler skrev Nu tändas tusen juleljus som ble til Nå tennes tusen julelys, og en betydelig del av barnas julesangrepertoar er skrevet av kvinnelige lærere på 1800- og tidlig 1900-tall.

Det henger sammen med hvor sangene skulle brukes. Skolen og barnehagen var arbeidsplassene der kvinner fikk skrive, og det var der behovet for slike sanger fantes.

Se flere av dem under julesanger for barn.

Boken sangen kom fra

«Ketil, en Julegave for de Smaa» var en fortelling, ikke en sangbok. Wexelsen ga den ut anonymt, slik kvinnelige forfattere ofte gjorde på den tiden, og sangen sto som en del av teksten.

Hun skrev flere bøker for barn og var opptatt av at barn skulle møte kristendommen uten skremsel. Det var ikke en selvfølge i norsk barneoppdragelse på 1850-tallet, og det er en del av grunnen til at sangen fortsatt kan synges uten å skurre.

Tre vers, ikke ett

De fleste synger bare første vers, og mange vet ikke at det finnes flere. Andre vers handler om stallen og krybben, tredje om at Jesus fortsatt er nær barnet som synger.

I barnehager og skoler synges gjerne alle tre, mens familier rundt juletreet som regel stopper etter det første. Begge deler er innarbeidet, og ingen av dem er feil.

Minnesmerket i Trondheim

Marie Wexelsen er gravlagt i Trondheim, og byen har et minnesmerke over henne. Hun døde i 1911, samme år som Margrethe Munthe ga ut samlingen der På låven sitter nissen sto – de to sangene som i dag deler plassen som den mest sungne norske julesangen for barn.