Historien bak Jeg er så glad hver julekveld
Dette er trolig den mest norske av alle julesangene våre: skrevet i Trøndelag, av en kvinne, for barn, i 1859.
Marie Wexelsen (1832–1911) vokste opp på Toten og bodde store deler av livet i Trondheim. Hun var forfatter og lærer, og hun ga ut teksten i barneboken «Ketil, en Julegave for de Smaa» i 1859.
Sangen het opprinnelig «Barnets Julesang», og tittelen forklarer prosjektet. Dette er ikke en salme voksne synger over hodene på barna. Den er skrevet fra barnets synsvinkel, med barnets ordforråd.
Melodien
Peder Knudsen (1819–1863), lærer og organist fra Aalesund, skrev melodien kort tid etter. Den er lett å synge, den ligger godt i stemmen for barn, og den har ingen sprang som skaper problemer.
Kombinasjonen gjorde sitt: sangen ble raskt tatt inn i skolene, og den har vært der siden.
Hva teksten faktisk sier
Teksten er påfallende lite pyntet. Barnet er glad, det er jul, mor setter lys i stake og stjernen skinner. Så kommer linjen om at «Jesus er min beste venn» – som er hele salmens ærend, sagt uten et eneste vanskelig ord.
Andre vers handler om at Jesus ble født i en stall, og det gjøres uten dramatikk. Wexelsen forklarer ikke, hun forteller.
Kvinnene i den norske julesangen
Marie Wexelsen er ikke alene. Margrethe Munthe skrev På låven sitter nissen, svenske Emmy Köhler skrev Nu tändas tusen juleljus som ble til Nå tennes tusen julelys, og en betydelig del av barnas julesangrepertoar er skrevet av kvinnelige lærere på 1800- og tidlig 1900-tall.
Det henger sammen med hvor sangene skulle brukes. Skolen og barnehagen var arbeidsplassene der kvinner fikk skrive, og det var der behovet for slike sanger fantes.
Se flere av dem under julesanger for barn.
Boken sangen kom fra
«Ketil, en Julegave for de Smaa» var en fortelling, ikke en sangbok. Wexelsen ga den ut anonymt, slik kvinnelige forfattere ofte gjorde på den tiden, og sangen sto som en del av teksten.
Hun skrev flere bøker for barn og var opptatt av at barn skulle møte kristendommen uten skremsel. Det var ikke en selvfølge i norsk barneoppdragelse på 1850-tallet, og det er en del av grunnen til at sangen fortsatt kan synges uten å skurre.
Tre vers, ikke ett
De fleste synger bare første vers, og mange vet ikke at det finnes flere. Andre vers handler om stallen og krybben, tredje om at Jesus fortsatt er nær barnet som synger.
I barnehager og skoler synges gjerne alle tre, mens familier rundt juletreet som regel stopper etter det første. Begge deler er innarbeidet, og ingen av dem er feil.
Minnesmerket i Trondheim
Marie Wexelsen er gravlagt i Trondheim, og byen har et minnesmerke over henne. Hun døde i 1911, samme år som Margrethe Munthe ga ut samlingen der På låven sitter nissen sto – de to sangene som i dag deler plassen som den mest sungne norske julesangen for barn.
Flere sanghistorier
Historien bak Glade jul«Stille Nacht» ble skrevet i Oberndorf i 1818 og kom til Norden gjennom Ingemanns gjendiktning. Her er hele historien.
Historien bak Deilig er jordenEn schlesisk folkemelodi, en dansk dikter og en salme som synges like ofte i begravelser som på julaften.
Historien bak Mitt hjerte alltid vankerBrorsons salme fra 1732 har elleve vers, en svensk folketone og en helt egen plass i norsk jul.
Historien bak På låven sitter nissenMargrethe Munthes barnesang om nissen med grøtfatet er over hundre år gammel og fortsatt obligatorisk rundt juletreet.
Historien bak Nå tennes tusen julelysEmmy Köhler skrev både tekst og melodi i 1898. Slik ble den svenske sangen Norges mest brukte adventssang.
Historien bak En rose er utsprungen«Es ist ein Ros entsprungen» ble trykt i Köln i 1599, og Praetorius' sats fra 1609 er fortsatt den som synges.
