Historien bak Glade jul

Teksten er fra 1816. Joseph Mohr, den gang hjelpeprest i Mariapfarr i Salzburg-området, skrev seks vers på tysk. To år senere var han kommet til Oberndorf ved Salzach, og der oppsøkte han organisten og læreren Franz Xaver Gruber med teksten i hånden.

Gruber skrev melodien samme dag, 24. desember 1818. Om kvelden ble «Stille Nacht, heilige Nacht» framført i Sankt Nikola-kirken i Oberndorf, med Mohr på gitar og de to som sangere.

Orgelet som ikke virket

Den mest fortalte delen av historien er at kirkeorgelet var ødelagt – gnaget av mus eller ødelagt av flomvann – og at gitaren derfor måtte tre inn. Det finnes ikke gode kilder på det, og forklaringen kom først til lenge etterpå.

Det som er dokumentert, er at Gruber selv skrev ned hendelsesforløpet i 1854, da det var kommet i tvil hvem som hadde skrevet sangen. Det dokumentet er grunnen til at vi vet så mye som vi gjør.

Ut i verden

Sangen spredte seg gjennom omreisende sangerfamilier fra Zillertal, som tok den med til tyske byer og senere til USA. På 1830-tallet ble den trykt i sanghefter, ofte uten forfatternavn og merket som «tirolsk folkevise».

I dag finnes den i godt over tre hundre språkversjoner. I 2011 ble den ført opp på Unescos liste over immateriell kulturarv i Østerrike.

Den norske teksten

«Glade jul, hellige jul» er ikke en oversettelse av Mohrs tekst. Den er skrevet av danske B.S. Ingemann i 1850 – samme år og samme mann som ga oss Deilig er jorden – og den følger sin egen tankegang.

Ingemanns tekst handler mer om engler, lys og barnets undring enn om selve krybbescenen. Den tyske originalen er stillere og mer nedstrippet. Vil du se forskjellen, står den engelske Silent Night her, som ligger nærmere Mohr.

I Norge er sangen den som nesten alltid åpner runden rundt juletreet. Se hele lista over sanger til juletreet.

Hvorfor den fungerer

Melodien til Gruber er bygget i 6/8-takt, som gir den en vuggende bevegelse. Den beveger seg i små steg og har et omfang som nesten hvem som helst klarer. Det var trolig meningen: dette var en sang for en menighet i en liten landsby, ikke for et kor.

Teksten gjør noe av det samme. Der de fleste julesalmer fra samme tid er fulle av teologiske begreper, holder Mohr seg til det som er å se i rommet: natten, moren, barnet, søvnen. Det er en av grunnene til at sangen lar seg oversette til nesten hvilket språk som helst uten å miste noe vesentlig.

Julen 1914

Den mest fortalte enkelthendelsen knyttet til sangen skjedde ved skyttergravene på vestfronten julaften 1914. Tyske soldater sang «Stille Nacht», britiske soldater svarte med «Silent Night», og flere steder førte det til en uoffisiell våpenhvile.

Historien er godt dokumentert i brev fra soldater på begge sider. Grunnen til at akkurat denne sangen kunne fungere slik, er enkel: den var den eneste begge parter kunne teksten til, hver på sitt språk.