Historien bak Deilig er jorden

B.S. Ingemann skrev teksten i 1850, og den ble trykt i Dansk Kirketidende samme år under overskriften «Pilgrimssang». Ingenting i teksten nevner jul, krybbe eller Betlehem direkte – bortsett fra englene som sang for hyrdene i tredje vers.

Sangen handler om noe annet: at slekt følger slekters gang, at det aldri blir stille i himmelen, og at reisen går videre. Det er en salme om forgjengelighet.

Melodien

Melodien er eldre enn teksten og kom fra Schlesien. Den ble kjent i Norden gjennom en tysk samling utgitt i Leipzig i 1842, der den ble presentert som en folkemelodi.

At melodien er så bred og enkel, er en stor del av grunnen til at salmen fungerer i så mange sammenhenger. Den krever ingenting av den som synger, og den lar seg synge sakte uten å falle fra hverandre.

Hvorfor den ble en julesalme

Sammenkoblingen med jul skjedde gradvis. Verset om englene over Betlehemsmarkene gjorde den brukbar i julegudstjenesten, og da den først kom inn der, ble den værende.

I dag er den blant de aller mest sungne salmene i Norden – og den er samtidig en av de vanligste begravelsessalmene. Få salmer bærer den doble bruken like godt.

Plassen i norsk jul

I mange familier er «Deilig er jorden» sangen nummer to rundt juletreet, rett etter Glade jul. Den kommer tidlig fordi den er høytidelig, og fordi det blir vanskeligere å synge den etter at På låven sitter nissen har vært innom.

Ingemann står bak begge de to første sangene i den vanlige norske juletrerunden. Han skrev også Deilig er den himmel blå, som er en helligtrekongerssalme om stjernen og de vise menn.

Korsfarerne som ikke var der

En seiglivet historie sier at melodien ble sunget av korsfarere på vei til Jerusalem, og at teksten gjengir en middelaldersk pilegrimssang. Den historien kom med i flere salmebøker på 1800-tallet, og den holder seg fortsatt.

Det finnes ikke belegg for den. Melodien er dokumentert fra 1800-tallet, og Ingemanns tekst er hans egen. Fortellingen om korsfarerne oppsto trolig fordi den passet så godt til pilegrimsmotivet i teksten.

Salmen i det offentlige rom

«Deilig er jorden» har fått en rolle langt utover kirken og julen. Den synges ved minnemarkeringer, ved ulykker og ved nasjonale sorgdager, og den er blant de mest brukte salmene i norske og danske begravelser.

Grunnen er trolig andre vers. «Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang» sier ingenting om jul, men alt om det å miste noen. Salmen bærer to helt ulike anledninger samtidig, og det gjør den uvanlig blant julesalmene.

Ingemann skrev den for øvrig sent i livet, i en periode der han hadde mistet flere nære. Det er ikke en tilfeldighet at teksten ser framover mer enn den ser opp.