Historien bak Nå tennes tusen julelys

Emmy Köhler (1858–1925) var svensk, utdannet lærerinne, og hun skrev både teksten og melodien til «Nu tändas tusen juleljus». Sangen ble trykt første gang i 1898, i et julehefte.

At samme person står bak både ord og toner er sjeldnere enn man skulle tro i denne sjangeren, og det merkes: teksten og melodien har samme rolige puls hele veien.

Fra svensk til norsk

Sangen kom til Norge i løpet av 1900-tallet og fikk norsk tekst. Den norske versjonen ligger tett på den svenske i innhold, men er ikke ordrett.

Begge finnes her: Nu tändas tusen juleljus på svensk og Nå tennes tusen julelys på norsk. Det er lærerikt å lese dem ved siden av hverandre – forskjellene sier mye om hvordan gjendiktning fungerer.

Hvorfor den passer til advent

Sangen beskriver handlingen den brukes til. Lysene tennes, det er mørkt ute, og himmelen har sine egne lys. Synger man den mens man faktisk tenner et adventslys, går teksten og handlingen i takt.

Det er trolig hele forklaringen på at den har utkonkurrert eldre adventssanger i praktisk bruk. De gamle adventssalmene som Å kom, å kom, Immanuel handler om teologi. Denne handler om det som skjer i rommet.

Advent eller jul?

Sangen brukes både i advent og på julaften i Norge. Strengt tatt hører den advent til, men den er så innarbeidet i juletrerunden at det ikke er noe poeng å protestere.

Se flere adventssanger, eller les om adventskransen som sangen så ofte følger.

Emmy Köhler

Köhler var utdannet lærerinne og arbeidet som guvernante. Hun skrev en rekke sanger og dikt for barn, og flere av dem ble trykt i barnebøker og julehefter rundt forrige århundreskifte.

Det er bare denne ene som har holdt seg. Til gjengjeld har den holdt seg svært godt: i Sverige er den blant de mest sungne julesangene i det hele tatt, og den brukes i så godt som alle adventssamlinger.

Andre vers

Andre vers er der de fleste stopper opp om de leser teksten nøye. Der første vers beskriver lysene, handler andre om at det finnes hjem der lysene ikke tennes – og om at også de er sett.

Det er en mørkere tone enn melodien antyder, og det er nok en av grunnene til at sangen tåler å bli sunget år etter år uten å bli sukkersøt. Köhler skrev den i 1898, i et Sverige der fattigdommen var svært synlig i desember.