Historien bak En rose er utsprungen

Den eldste kjente teksten ble trykt i Köln i 1599, i en katolsk salmesamling. Der hadde salmen tjueto vers, og rosen i teksten var Maria.

Bildet kommer fra profeten Jesaja: et skudd skal skyte fram av Isais stubbe. Rosen er dermed ikke pynt, men et slektsledd – noe som vokser ut av noe som ser dødt ut.

Praetorius og den lutherske versjonen

Michael Praetorius satte melodien for fire stemmer i 1609. Det er hans sats som synges i dag, i hele den vestlige verden, av kor på alle nivåer.

I den lutherske overtakelsen ble teksten justert: rosen ble Jesus i stedet for Maria. Det er derfor du kan finne to varianter av andre vers, avhengig av hvilken salmebok du åpner.

Melodien

Melodien er myk og går i bølger, uten et eneste skarpt sprang. Den ligger godt for stemmer som ikke er skolerte, og den tåler å synges langsomt.

Den er også en av de få julemelodiene som fungerer like godt uten akkompagnement som med orgel.

Salmen i Norden

Salmen finnes i alle de nordiske landene, med hver sin gjendiktning. Her på nettstedet står den i fire språkdrakter:

• En rose er utsprungen – norsk
• Det stig en rose i vår jord – norsk, en nyere gjendiktning
• Det är en ros utsprungen – svensk
• Lo, How a Rose E’er Blooming – engelsk

At samme salme finnes i så mange versjoner, sier noe om hvor godt den har reist. Den er en av de eldste tekstene på hele nettstedet.

Rosen som bilde

Rosen i midtvinteren er et bilde som gjør hele arbeidet i denne salmen. Den blomstrer der ingenting skal blomstre, og den kommer fra en rot som ser død ut. Alt det teologiske innholdet ligger i det bildet, uten at det trenger å forklares.

Bildet er hentet fra Jesaja, men middelalderens klosterhager ga det ekstra kraft. Rosen var Marias blomst, og en rose som blomstret om vinteren var et velkjent motiv i legender lenge før salmen ble skrevet.

Praetorius' sats

Michael Praetorius var kapellmester i Wolfenbüttel og en av de mest produktive komponistene i sin samtid. Firestemmingen hans fra 1609 er så velbalansert at den har vært brukt uendret i over fire hundre år – noe som er sjeldent selv blant kirkemusikkens klassikere.

Alle stemmene beveger seg i samme rytme, uten selvstendige linjer som trekker oppmerksomhet. Det gjør satsen enkel nok for et amatørkor og samtidig god nok for et profesjonelt. Få julesalmer har den doble egenskapen.