Historien bak Joy to the World
Isaac Watts skrev den om Kristi gjenkomst, ikke om fødselen. At den ble en julesang, er en misforståelse som har vart i to hundre år.
Isaac Watts ga ut teksten i 1719, i en samling der han gjendiktet Davids salmer til engelsk. «Joy to the World» er hans frie bearbeiding av Salme 98.
Leser man teksten uten juleforventninger, ser man det med én gang: den nevner verken Betlehem, krybbe, hyrder eller engler. Den handler om at Herren kommer for å herske over jorden – altså om gjenkomsten, ikke om fødselen.
Hvordan den ble julesang
Sammenkoblingen med jul skjedde i USA på 1800-tallet, etter at teksten fikk melodien den har i dag. Da den først havnet i julesangbøkene, ble den værende, og i dag er den blant de mest innspilte julesangene som finnes.
Watts selv ville trolig ikke kjent seg igjen i bruken. Han var opptatt av at salmer skulle si noe presist, og han skrev denne inn i en helt annen sammenheng.
Melodien som fikk feil navn
Melodien ble utgitt av den amerikanske komponisten Lowell Mason i 1848, og han oppga den som «fra Händel». Navnet «Antioch» henger fortsatt ved den.
Musikkforskere har lett etter kilden hos Händel uten å finne den. Enkelte fraser minner om «Messias», men ingen har kunnet peke på et verk melodien er hentet fra. Det mest sannsynlige er at Mason satte den sammen selv, med Händel i øret.
Hvorfor den fungerer
Åpningen er en nedadgående skala – hele oktaven, tone for tone. Det er så enkelt at hvem som helst kan synge det, og så tydelig at man kjenner igjen sangen etter fire toner.
Kombinasjonen av en tekst full av jubel og en melodi som starter på toppen og ruller nedover, er antakelig hele forklaringen på at den har holdt seg i tre hundre år.
Se de øvrige engelske carolene.
Flere sanghistorier
Historien bak Glade jul«Stille Nacht» ble skrevet i Oberndorf i 1818 og kom til Norden gjennom Ingemanns gjendiktning. Her er hele historien.
Historien bak Deilig er jordenEn schlesisk folkemelodi, en dansk dikter og en salme som synges like ofte i begravelser som på julaften.
Historien bak Jeg er så glad hver julekveldMarie Wexelsen skrev den i 1859, og den ble den første norske julesangen skrevet for barn på barnets premisser.
Historien bak Mitt hjerte alltid vankerBrorsons salme fra 1732 har elleve vers, en svensk folketone og en helt egen plass i norsk jul.
Historien bak På låven sitter nissenMargrethe Munthes barnesang om nissen med grøtfatet er over hundre år gammel og fortsatt obligatorisk rundt juletreet.
Historien bak Nå tennes tusen julelysEmmy Köhler skrev både tekst og melodi i 1898. Slik ble den svenske sangen Norges mest brukte adventssang.
