Historien bak O Come, All Ye Faithful

De eldste kjente håndskriftene er fra 1740-årene og bærer navnet John Francis Wade, en engelsk katolikk som levde i eksil i Douai i Nord-Frankrike. Han kopierte og solgte kirkemusikk, og «Adeste fideles» dukker opp i flere av manuskriptene hans.

Om han skrev den eller bare skrev den av, er ikke helt avklart. Han er likevel den navngitte personen som står nærmest kilden.

Den portugisiske forbindelsen

I England ble melodien lenge kalt «Portuguese Hymn». Grunnen er prosaisk: den ble sunget i den portugisiske ambassadens kapell i London på slutten av 1700-tallet, og engelskmenn som hørte den der, antok at den var portugisisk.

Den var den ikke, men navnet hang igjen i over hundre år.

Den engelske teksten

Frederick Oakeley oversatte salmen til engelsk i 1841, først som «Ye faithful, approach ye». Den formen vi bruker i dag, «O come, all ye faithful», kom i en revisjon noen år senere.

Den norske gjendiktningen finner du som Å kom nå med lovsang, som følger latinens oppbygging tett.

Bruken i dag

Dette er prosesjonssalmen framfor noen. Den er skrevet for å synges av mange mennesker som beveger seg, og den har den framdriften som kreves. I engelske carol services åpner eller avslutter den ofte hele gudstjenesten.

Siste vers – «Yea, Lord, we greet thee, born this happy morning» – synges tradisjonelt bare på selve juledagen, ikke i advent. Det er en av de reglene kirkemusikere holder på og alle andre overser.

Den jakobittiske teorien

En del forskere har pekt på at Wade var jakobitt – tilhenger av den avsatte Stuart-slekten – og at flere av manuskriptene hans inneholder jakobittiske symboler. På den lesningen er «Adeste fideles» en skjult oppfordring til de trofaste om å samle seg om den rette kongen.

Teorien er omdiskutert og lar seg ikke bevise. Den er likevel verdt å kjenne til, fordi den forklarer hvorfor en salme som ellers virker helt uskyldig, sirkulerte i eksilmiljøer og ikke i engelske kirker.

Descanten

Den høye overstemmen som mange kor legger på siste vers, ble skrevet av David Willcocks til carol services i King's College i Cambridge på 1960-tallet. Den er så innarbeidet at mange tror den er en del av originalen.

Willcocks' arrangementer har formet hvordan de engelske carolene høres ut i dag, langt utover England. Hører du en carol med en svevende sopranlinje over melodien i siste vers, er sjansen stor for at det er ham.

Se alle engelske julesanger.