Historien bak Reven rasker over isen
Det er den siste sangen i runden rundt treet i mange hjem, og den eneste der sammenbruddet er en del av opplegget.
Sangen er en nordisk ringleik av samme slag som Så går vi rundt om en enebærbusk. Den er dokumentert i barnesangsamlinger fra 1800-tallet, men formen er eldre og hører til en muntlig leketradisjon.
Innholdet er en oppramsing: reven som rasker over isen, og så det som skal skje med skinnet hans. Teksten er en regle mer enn en fortelling, og den er laget for å kunne synges fortere og fortere.
Farten er poenget
Det som skiller denne fra de andre juletresangene, er at den er bygget for å akselerere. For hvert vers øker tempoet, ringen går raskere, og til slutt bryter den sammen i latter.
Det er ikke en feil ved framføringen. Det er hele hensikten, og det er grunnen til at sangen som regel kommer helt til slutt: når den er ferdig, er runden ferdig, og alle vet det uten at noen må si det.
Teksten folk stusser på
Enkelte reagerer på at sangen handler om å flå en rev. Det er verdt å huske hvilken verden den er skrevet inn i: reveskinn var en verdifull vare i norsk bondesamfunn, og en rev som ble felt var en god nyhet, ikke en trist en.
Barn flest merker ikke innholdet i det hele tatt. De merker farten.
Sangen i runden
I det vanlige norske programmet står den nest sist eller sist, etter På låven sitter nissen. Skal du sette sammen en runde som faktisk fungerer med barn, er disse to sammen med enebærbusken den delen du ikke kan kutte.
Se hele lista over sanger til juletreet, det ferdige julaften-programmet, eller de øvrige julesangene for barn.
Flere sanghistorier
Historien bak Glade jul«Stille Nacht» ble skrevet i Oberndorf i 1818 og kom til Norden gjennom Ingemanns gjendiktning. Her er hele historien.
Historien bak Deilig er jordenEn schlesisk folkemelodi, en dansk dikter og en salme som synges like ofte i begravelser som på julaften.
Historien bak Jeg er så glad hver julekveldMarie Wexelsen skrev den i 1859, og den ble den første norske julesangen skrevet for barn på barnets premisser.
Historien bak Mitt hjerte alltid vankerBrorsons salme fra 1732 har elleve vers, en svensk folketone og en helt egen plass i norsk jul.
Historien bak På låven sitter nissenMargrethe Munthes barnesang om nissen med grøtfatet er over hundre år gammel og fortsatt obligatorisk rundt juletreet.
Historien bak Nå tennes tusen julelysEmmy Köhler skrev både tekst og melodi i 1898. Slik ble den svenske sangen Norges mest brukte adventssang.
