Historien bak Så går vi rundt om en enebærbusk

Sangen er en gammel nordisk barneleik. Den finnes i danske, norske og svenske varianter, og den er dokumentert i barnesangsamlinger fra 1800-tallet. Melodien og formen er eldre enn det – ringleiker med gjentakende vers hører til en muntlig tradisjon som ikke lar seg datere presist.

Innholdet er en oppramsing av ukens arbeid: slik vasker vi klærne, slik skyller vi klærne, slik henger vi opp klærne. Hvert vers har sin bevegelse, og alle skal gjøre den. Det er en lærings- og lekesang, ikke en julesang.

Den engelske slektningen

Engelskmennene har «Here We Go Round the Mulberry Bush», som er den samme leiken med morbærbusk i stedet for einer. Hvilken vei den gikk, er omdiskutert, men slektskapet er åpenbart både i melodi og struktur.

Einerbusken er den nordiske tilpasningen. Einer vokser overalt i Norden, den er eviggrønn, og den ble brukt til røyking av kjøtt og til å strø på gulvet før høytider. Den var altså en busk alle kjente.

Hvorfor den havnet rundt juletreet

Forklaringen er praktisk. Når familien først står i ring og holder hverandre i hendene, er en ringleik med bevegelser nøyaktig det som trengs for å holde de yngste med. Sangen krever ingenting av dem – de trenger ikke kunne teksten, bare gjøre etter.

Den kommer derfor som regel sent i runden, sammen med På låven sitter nissen og Reven rasker over isen. De tre er den delen av programmet som gjør at ringen fungerer i det hele tatt.

Versene ingen husker

De fleste familier klarer to–tre vers før de går tom. I originalversjonene finnes det langt flere: koke maten, stelle huset, gå til kirke. Man kan trygt dikte videre – det er nettopp slik denne typen sanger har levd i flere hundre år.