Historien bak Du grønne, glitrende tre

Den tyske originalen, «O Tannenbaum», bygger på en folkevise fra 1500-tallet der grantreet brukes som kontrast til noe annet: treet er trofast og grønt hele året, mens kjæresten ikke er det. Melodien er en gammel studentersang, og den har vært brukt til svært mange ulike tekster.

Slik teksten står i dag, ble den formet av Ernst Anschütz, en organist og lærer i Leipzig, i 1824. Han beholdt første vers om det trofaste treet og skrev to nye vers som løftet det bort fra kjærlighetssorgen. Først da ble sangen brukelig til jul.

Til Norge

Den norske teksten er en fri gjendiktning, ikke en oversettelse. Der tyskerne synger om treets trofasthet gjennom vinteren, teller den norske teksten opp det som henger i det: julelys, norske flagg og den blanke stjernen i toppen.

Flaggene er verdt å legge merke til. Rekken av små norske flagg rundt juletreet er noe utlendinger legger merke til, og den kom for alvor inn i norske hjem etter 1905 og igjen etter 1945. Sangen beskriver altså et juletre som er tydelig norsk, ikke tysk.

Melodien som gikk overalt

Fordi melodien var allemannseie lenge før teksten festet seg, har den endt opp som kampsang, studentersang og til og med delstatssang i USA – Maryland brukte den i mange tiår. Det er en av de mest gjenbrukte melodiene i Europa.

For nordmenn er den likevel først og fremst juletresangen, og den kommer som regel midtveis i runden rundt treet, der stemningen går fra det høytidelige til det muntre. Se hele lista over sanger til juletreet eller det ferdige julaften-programmet.

Treet i sangen og treet i stua

Da sangen fikk fotfeste i Norge, var juletreet fremdeles nokså nytt her. De første norske juletrærne sto i embetsmannshjem tidlig på 1800-tallet, og i enkelte distrikter kom treet ikke inn i stua før i mellomkrigstiden. Vi sang altså om skikken omtrent samtidig som vi tok den i bruk. Mer om det i artikkelen om juletreets historie.