Historien bak Et barn er født i Betlehem

Grunnlaget er den latinske salmen «Puer natus in Bethlehem», som er kjent fra 1300-tallet og trolig eldre. Den ble sunget over hele det katolske Europa, og den kom til Norden lenge før reformasjonen.

Salmen har en enkel byggemåte som gjorde den lett å huske: korte linjer, fast rytme, og et halleluja til slutt i hvert vers. Det er en form laget for menigheter som ikke kunne lese.

Grundtvigs bearbeiding

N.F.S. Grundtvig tok fatt i den gamle salmen på 1800-tallet og skrev den om på dansk. Han kalte det selv gjendiktning, og han tok seg store friheter – han beholdt rammen og skrev innholdet på nytt.

Det er hans versjon vi synger. Den følger juleevangeliet steg for steg: barnet i Betlehem, krybben, de vise menn med gaver, og til slutt lovprisningen. En hel julefortelling på få vers.

Oksen og eselet

Verset om oksen og eselet som kjente igjen sin herre, er et av de eldste bildene i julesangtradisjonen. Det står ikke i juleevangeliet i det hele tatt, men bygger på en linje hos profeten Jesaja, og det kom inn i krybbefortellingen tidlig i middelalderen.

Derfor står det ku og esel i så godt som alle julekrybber i Europa, og derfor synger vi om dem uten å tenke over at de ikke er nevnt der historien fortelles.

Salmen i dag

Den brukes både i kirken og hjemme, og den er en av de få salmene som fungerer i begge sammenhenger uten å skifte karakter. I mange familier er den den eneste av de gamle salmene som kommer med i runden rundt juletreet.

Grundtvig skrev flere av de julesalmene vi synger mest. Les mer i artikkelen om Grundtvig og julesalmene, eller se hele oversikten over julesalmer.