Historien bak Jingle Bells
Verdens mest gjenkjennelige julesang nevner ikke jul med et eneste ord. Den handler om en sledetur, og den var i utgangspunktet ganske vill.
James Lord Pierpont registrerte sangen i 1857 under tittelen «One Horse Open Sleigh». To år senere ble den utgitt på nytt med tittelen «Jingle Bells, or The One Horse Open Sleigh», og det er den korte formen som ble hengende.
Byene Medford i Massachusetts og Savannah i Georgia har begge reist krav om å være stedet der sangen ble til. Striden er ikke avgjort, og begge har skilt oppe.
En sang om kappkjøring
Leser man alle fire versene, som få gjør, viser det seg at sangen handler om noe helt annet enn juleidyll. Sledeturen ender i grøfta, en forbipasserende ler av sjåføren, og siste vers er et råd om å skaffe seg en rask hest og kjøre fra alle andre.
Sledekjøring var ungdomsunderholdning i New England på 1800-tallet, med et element av kappkjøring i. Sangen er skrevet inn i det miljøet.
Hvordan den ble en julesang
Bjellene, snøen og sleden holdt til at sangen ble knyttet til vinteren, og i USA betyr vinterlig i praksis julete. Da innspillingene begynte å komme på 1900-tallet, ble den plassert på juleplater, og etter det var saken avgjort.
Den ble den første sangen sendt fra verdensrommet, da to Gemini-astronauter spilte den på munnspill og bjeller i desember 1965.
I Norge
«Jingle Bells» synges i Norge oftest på engelsk, også av barn som ikke kan språket. Refrenget er enkelt nok til at det ikke spiller noen rolle.
Den hører til de engelske carolene alle kan synge, selv om den strengt tatt ikke er en carol – det er en verdslig vintersang, og den eneste av sitt slag på denne lista.
Melodien som ble endret
Refrenget slik vi synger det i dag, er ikke helt slik Pierpont skrev det. Originalen har en mer bevegelig melodilinje i refrenget, med sprang som senere ble jevnet ut.
Forenklingen skjedde gradvis gjennom 1800-tallet, etter hvert som sangen ble allemannseie. Slik går det ofte: den formen som er lettest å synge, vinner over den som står i noteheftet.
James Lord Pierpont
Pierpont hadde et omskiftelig liv. Han dro til California under gullrushet, mistet varelageret sitt i en brann, og endte som organist i Savannah, der broren var prest. Han skrev en rekke sanger, men bare denne overlevde ham.
Han fikk aldri nevneverdige inntekter av den. Sangen ble ingen suksess i hans levetid, og det var først på 1900-tallet, med grammofonen og radioen, at den ble det den er i dag.
Flere sanghistorier
Historien bak Glade jul«Stille Nacht» ble skrevet i Oberndorf i 1818 og kom til Norden gjennom Ingemanns gjendiktning. Her er hele historien.
Historien bak Deilig er jordenEn schlesisk folkemelodi, en dansk dikter og en salme som synges like ofte i begravelser som på julaften.
Historien bak Jeg er så glad hver julekveldMarie Wexelsen skrev den i 1859, og den ble den første norske julesangen skrevet for barn på barnets premisser.
Historien bak Mitt hjerte alltid vankerBrorsons salme fra 1732 har elleve vers, en svensk folketone og en helt egen plass i norsk jul.
Historien bak På låven sitter nissenMargrethe Munthes barnesang om nissen med grøtfatet er over hundre år gammel og fortsatt obligatorisk rundt juletreet.
Historien bak Nå tennes tusen julelysEmmy Köhler skrev både tekst og melodi i 1898. Slik ble den svenske sangen Norges mest brukte adventssang.